2024-07-01, 26 Sivan 5784

God morgen!

• I går kveld ble (Israels) ambassadør (til, men p.t. altså ikke i, Norge) Avi Nir-Feldklein intervjuet av VG. Anledningen var israelske statsborgeres søksmål mot UNRWA-ansatte, som Barth Eide har avvist som et stunt fra den israelske regjeringen - som om den israelske regjeringen dirigerer hva israelske statsborgere foretar seg (den israelske regjeringen greier ikke en gang dirigere det sine egne statsråder foretar seg). Nir-Feldklein påpekte det dobbeltmoralske i at Barth Eide hiver seg ukritisk på ethvert juridisk felttog mot Israel samtidig som han avviser ethver juridisk prosess mot noe som helst palestinsk. UDs forsvar går som vanlig ut på at UNRWA har et viktig formål og ser helt bort fra organisasjonens faktiske effekt.

• I Rotterdam har anti-israelske aktivister inntatt deler av Erasmus-universitetet og slipper bare inn folk som dypper hånden sin i rød (!) maling. Hva har dette med ytringsfrihet og akademisk frihet å gjøre? La det heller ikke være tvil om at det er slike tilstander “demonstranter” på Spikersuppa, Blindern og andre steder bestreber seg etter.

• Den nyeste utgaven av Nordisk Judaistik har konspirasjonstanker og antisemittisme mellom 1917 og 1945 som hovedemne.

• Rabbineren i Grand Synagogue i Frankrike - Moshe Sebbag - anbefaler alle franske jøder som kan, å flytte ut av Frankrike, hvor søndagens valgresultatet (omtalt i gårsdagens nyhetsbrev) setter dem i et umulig dilemma. Frankrike har Europas største jødiske minoritet, som blant annet innbefatter flyktninger fra arabiske land. Denne henstillingen er dramatisk og oppsiktsvekkende nok og bør virkelig være en oppvekker for hele Europa. Dreyfus-affæren som var utslagsgivende for den moderne politiske sionismen fant sted i Paris. Det bør virkelig være et tankekors for antisionister - uansett deres intensjoner ellers -at fiendtlighet mot Israel alltid skaper fiendtlighet mot jøder utenfor Israel. Hadde antisionistene virkelig vært oppriktige, ville de lagt all sin innsats i å gjøre det attraktivt for jøder å forbli i galut.

• I Gaza virker det som IDF opererer relativt uhindret og får velge mål etter effekt og ikke etter hva de kan nå frem til. Det vil nok forbli farlig, og det vil trolig bli militære operasjoner i lang tid fremover. Deter høyst usikkert hva som er i Gazas fremtid. Det er å håpe at det blir stabilitet og fredelige forhold for alle, og at oppbyggingen av Gaza skjer fort og uproblematisk. I mellomtiden er situasjonen i nord stadig vanskeligere. Israel er helt avhengig av å vise avskrekkende vilje og ferdigheter, men det vil ikke stagge det iranske presteskapets ambisjoner. Hvis ikke det blir regimeskifte der, vil det bli krig, er jeg redd. Men Biden har alt å vinne på å utsette det til etter november.

• Litt perspektiv: I 2007 skrev Einat Wilf at Israel bør finne måter å knytte jøder i diaspora - galut - til seg uten å insistere på at de blir olim, innvandrere til Israel. Dette diskuterer hun i sin nyeste podcast episode i lys av senere tids utvikling. Det er helt åpenbart et behov for tettere samarbeid mellom jødiske samfunn i og utenfor Israel fremover. Min teori er at vi de neste tiårene vil se helt nye sentre for jødisk liv samtidig som andre legges ned. Og at sentrene som oppstår vil blomstre mht økonomisk og kulturell utvikling, samtidig som de forhenværende forfaller. I hvert fall hvis historisk erfaring teller.

• Forøvrig kommer VG med denne oversikten for å sette ting i perspektiv. Det er nyttig og nødvendig med dette, men det som ikke kommer ofte nok frem, er at intet land kunne tillatt at et slikt angrep skjedde igjen. Og jeg kan love at dersom en organisasjon sto bak 22.7, ville forløpet i Norge etterpå vært helt annerledes.