2024-06-30 Shavua tov!

Sosialistrealistiske plakater for Palestina fra 1938; enveis "solidaritet" mellom Pride og palestinere; skandalen ved Harvard; avklaring om akademisk frihet; journalister som toner flagg.

Shavua tov og א גוטע װאך, alle sammen! Jeg er i skrivende stund i Krakow, der jeg med vilje gikk meg vill i Kazimierz, der det jødiske kvarteret lå i mange hundre år, frem til 1942. Jeg kjøpte noen mindre suvenirer derfra, blant annet en t-skjorte fra Krakow JCC (Jewish Community Center), der de slapp meg etter en lengre men likefullt hyggelig samtale. I bokhandelen Austeria fikk jeg også kjøpt denne platen fra 1938. Man må jo bare fascineres over ironien i den sosialistrealistiske stilen og betydningen av “Palestine” den gangen. “Night of Stars” var forøvrig en veldedig forestilling i Madison Square Garden til fordel for flyktninger i (mandatområdet i) Palestina. Under limer jeg også inn utklipp fra New York Times.

Plakat for å hjelpe flyktninger i Palestina greie seg i sitt nye hjemland

Ellers, altså:

  • Emil Andre Erstad i Vårt Land påpeker galskapen i at Pride Oslo markerer seg som så anti-israelsk at den canadiske ambassaden måtte avlyse sin årlige hagefest. Spørsmålet er om den palestinske ambassadøren ble invitert til hagefesten, og om hun ville kommet?

  • Alvine Barbo er profilert i A-magasinet over at hun som (offentlig) jøde ikke tør stille i Pride-paraden, samtidig som Aftenpostens redaksjon påstår at det fryktes “bråk mellom Israel-tilhengere og propalistinere.” Nei, kjære Aftenposten. Det fryktes at anti-israelske aktivister angriper folk de mistenker for å ha sympati for Israel. Pride Oslo vedgår at det blir anti-israelske paroler i toget (høns for Kentucky Fried Chicken, osv.), men jeg har ikke hørt om noen “Israel-tilhengere” som har tenkt å stille med egne paroler i Pride.

  • Rabbiner David Wolpe (forfatter blant annet av en bok om kongen David) hadde et år på Harvard og har skrevet en rystende beretning om universitetets skandaløse håndtering av antisemittisme og antisionisme. Denne ble offentlig skue i høringene som førte til at presidenten for Harvard måtte gå av.

  • Cecilie Hellestveit snakker ikke alltid med innestemme men skriver sindig, her sammen med Gro Nystuen og Vidar Strømme. Kanskje litt for sindig, for det underliggende poenget er at det skal mye til for at en akademisk boikott er legitim og lovlig, og at mye taler for at en slik boikott - selv på institusjonelt nivå - bryter med grunnleggende prinsipper. Konjunktiv er en vanskelig modus å fremme i offentlig debatt. Men jeg undres på om studenter og forskere kan saksøke sine universiteter over å innskrenke akademisk frihet og kunnskapsbygging ved å demonisere forskning fra Israel.

  • Det har i Schibsted-konsernet og åpenbart også i TV2 vært diskusjoner om journalisters personlige engasjement i Pride, hvilket også omtales i Journalisten. Linjen synes å være at journalister må kritisk vurdere hvor mye de toner personlig oppfatning om diverse saker, men at det ikke vil bli reaksjoner om en journalist toner Pride-flagg på egne sosiale media. Spørsmålet må jo være hvor grensen går - jeg tror det er enkelte symboler, flagg, osv., som ville fått reaksjoner. (Jeg tviler på at journalister kommer lett unna med å promotere et politisk parti i private sosiale media, for eksempel.) Videre er det hos enkelte journalisters dekning liten tvil om deres egne politiske oppfatning, og det synes jeg nesten er verre.

  • Ellers ble en pro-palestinsk demonstrant drept av serbisk politi nylig.