2024-12-31, godt (gregoriansk) nytt år!

Hei, alle sammen!

• Har dere noensinne lurt på hvorfor nyttårsaften i den kristne tradisjonen kommer en uke etter juleaften? Det er fordi Jesus fra Nasareth ble omskåret som jøde åtte dager etter at han ble født, og derfor het også nyttårsaften tidligere “Feast of the Circumcision”.

• Times of Israel har valgt å minnes 18 jøder som døde i året som gikk, og det er fascinerende lesning.

• For syvende natten på rad har det haglet missiler fra Yemen over Israel. Selv om antimissilforsvaret fungerer godt, er fragmentene farlige når de faller. Ingen områder i Israel er sikre, og det er vel noe av poenget. Houthi utgjør også en fare for maritim ferdsel og verdensøkonomien, men koalisjonen som skal bekjempe den synes ikke å ha utviklet en felles strategi. Hvordan dette problemet passer inn i Barth Eides idealer om en verden styrt av folkerett, er foreløpig uklart.

• I Syria har de facto lederen Ahmed al-Sharaa uttalt at det vil bli valg, men ikke før om fire år. Dette er udramatiske nyheter — åpenbart tar det tid å bygge institusjoner som gjør valg til noe meningsfylt, men samtidig gir dette ham tid til å ordne seg slik han egentlig vil, forhåpentligvis et demokratisk og fredsorientert styresett.

• I Israel er det fortsatt press på å få i stand en gisselavtale, Netanyahu er fortsatt innlagt, en haredi-leder har innrømmet at han frykter at haredimenn (“ultra-ortodokse”) vil miste religiøsitet av å tjenestegjøre i militæret. Dette settes i sammenheng med at religiøse sionister (de som går med heklet kippah hele tiden) er overrepresenterte i stridsenheter og tapstall.

• Det er lite som tyder på at 2025 blir et stille år. Maktforholdet i Midtøsten er blitt kraftig forskjøvet, og det er uklart hvordan palestinerne kommer til å passe inn. Trump tar over som president i USA og intern uro i hans leir gjør ting temmelig usikre der. Her i Norge kan FrP bli det største partiet til høsten, og Listhaug kan for bli vår neste statsminister. Jeg tror det blir et år med mye virkelighetsorientering — jeg håper at det ikke blir desillusjonismens tid, for vi trenger fortsatt idealisme. Jeg ønsker likevel alle fremgang, helse og fred. Og produktiv uenighet.

• Gjør noe jødisk i dag: Les denne artikkelen fra 1951 om Naftali Herz Imber, mannen som skrev det som skulle bli Israels nasjonalsang Hatikvah (“håpet”).