2024-12-19

Hei, alle sammen!

• Martin Krasnik erklærer i Weekendavisen at “Netanyahu har seiret, Israel har vunnet” men undrer seg — i likhet med israelske kommentatorer — hvorfor det ikke er mer glede blant seierherrene. Det er vanskelig å beundre Netanyahu for noe som helst, og det har lenge vært påpekt i Israel at den militære strategien etter 7. oktober er den politiske strategien langt overlegen. Å beseire Hizbollah, Hamas, PIJ og kanskje Iran skaper ikke fred på noen meningsfull måte, og det kjenner israelerne på kroppen, samtidig som de har liten tillit til at Netanyahu kan gjøre det bedre.

• I noe som åpenbart var regissert “lekkasje” kommer det frem at både israelsk og amerikansk etterretning var forberedte på en langt blodigere og komplisert krig mellom Israel og Hizbollah, og at Israel mente det likevel var nødvendig å gå til motangrep. Etter svært presise luftangrep på strategisk Hizbollah-mål ble vurderingene endret, og nå er det vel å konstatere at Israel har beseiret Hizbollah.

• Salo Aizenberg stiller kritiske spørsmål (vel, kanskje mer enn det) til Airwars’ estimater over døde i Gaza. Det begynner nå å bli en del “analyser” som tar utgangspunkt i tall fra Hamas og så forsøker å finne ut av dem slik at konklusjonen om Israels skyld ikke svekkes.

• Over natten har IAF flydd over 3400 km tur retur for å bombe Houthi-mål i Yemen, blant alle relevante havner. Stridsingeniører har også sprengt det som beskrives som et av Hizbollahs stort anlegg i Syd-Libanon.

• Gunnar Gabrielsen har jobbet for FN i både Syria og Israel og forteller om høyst ulike opplevelser, blant annet “… israelske myndigheter og sikkerhetsstrukturer anså oss for å være inkompetente, døve, blinde, partiske, ubrukelige men også temmelig harmløse. Vi ble tatt imot som landsbyidioter på tur uten kart og kompass.“ (Selv uten FN-uniform har jeg følt meg slik av og til).

• En liten men viktig oppfordring fra Bret Stephens, spaltisk i New York Times som går ut på å “bli 10% mer jødisk neste år”. Det kan også gjelde dem som ikke regner seg som jøder, forresten. En stund fremover skal jeg i stedet for språk greier komme med konkrete forslag til å være “mer jødisk”.

• En liten notis: jeg har aldri benektet at det utgis forskning om antisemittisme i Norge, men antologien fra Sverige jeg viste til i går tok for seg problemstillinger som det er stor berøringsangst for her. Det er en grunn til at (for eksempel) Christer Mattson måtte importeres til en konferanse i Norge for å gi motvekt, og også en grunn til at norske journalister aldri intervjuer ham. Det kreves stort moralsk og fysisk mot å bekjempe antisemittisme i Norge for tiden og antagelig i all overskuelig fremtid.

• Dagens tips: Lær og bak challah! Jeg gjengir under Liv Londons ypperlige oppskrift (bestill boken!) (med en nødvendig justering). Ordet challah (חלה) dukker opp som ord i 4. Mb kap 15 v 18-19 og synes å bety “loff” som i et stykke brød. Det inngår som begrep i et litt komplisert offerrituale, og det ser ut som det først kom i bruk som en type brød først på 1400-tallet, altså nylig i jødisk tidsregning. I Stockholm kalles visst challah for “barkis” eller “bergis” i samsvar med at det kalles berches og birkata andre steder. På yiddish er det ofte khalleh.