2024-12-15

Om å få til bedre samtaler; analyse av rapporterte dødstall fra Gaza; flere drusere vil bli israelere, men det er et lite problem; Norges alliertes stormannsgalskap; "judicial overhaul" er igjen på banen; sjavua tov og litt om hilsenen.

Tror det er blitt mange flere retweets nå, gitt!

Hei alle sammen!

  • Se nederst et hjertesukk fra Yael, men kommentar fra meg. Håper andre tar opp denne tråden både i offentlige og private fora.

  • Henry Jackson, en britisk tankesmie har utgitt en analyse av vestlig mediedekning av dødsfall i Gaza, som også er etterprøvbar. Den er på 40 sider og veldig verdt å lese. Noen poeng:

    • Et moment er at mange vestlige media har akseptert Hamas’ tall uten forbehold, samtidig som de har sådd all mulig tvil om tall fra Israel. Mange norske medieorganisasjoner bryr seg ikke med å ta med det israelske ståstedet i det hele tatt og blir krenket hvis de kritiseres for det.

    • Med andre ord; alle mangler som påpekes i denne analysen er enda verre i Norge.

    • Men selv med Hamas-tallene er det store mangler, for eksempel at naturlige dødsfall regnes inn. Rapporten får lite omtale av de media som har fått påvist manglene, som jo er betegnende i seg selv.

  • Seks druserlandsbyer som er på den syriske delen av våpenhvilelinjen på Golan fra 1974 har formelt bedt om å bli annektert av Israel. Dette er en større folkerettslig hodepine enn det kan virke som, for noe av argumentasjonen om at Israel okkuperer Vestbredden/Judea og Samaria er at ikke-israelske statsborgere der lever under israelsk militær administrasjon når de ferdes utenfor de PA-kontrollerte områdene (så vanskelig er det å være presis), og at det følgelig ikke bare dreier seg om landområder. Hvis det er slik at de som bor i et område ønsker å bli underlagt en tilstøtende stat, skulle ikke samme prinsipp gjelde dem? Hvis det ble avholdt folkeavstemning blant alle ikke-jødiske innbyggere på områder i nord som Israel tok over i 1967 og 1973, hvordan ville det påvirke det folkerettslige? Jeg vil minne om at Sverige godkjente Norges uavhengighet etter at det ble klart flertall for vår uavhengighet i 1905.

  • Dette trenger mer bekreftelse fra flere kilder, men Erdogan skal ha kunngjort (på tyrisk) planer om annektere store deler av Syria. Jeg tror visjonen hans om å gjenopplive det osmanske riket er helt på trynet.

  • Ole Asbjørn Ness er utnevnt til årets norske podcast av Minerva. Han er en av de få som har hatt mot til å gå mot det enerådende narrativ. Send gjerne gratulasjoner og abbonér.

  • I Israel er striden om høyestretts prøvingsrett gjenopplivet, om man kan si det slik. De israelere jeg kjenner har et nyansert syn på høyesteretts adferd, men de aller fleste er enige om at Netanyahus ønske om å underlegge det utøvende statsmakt er galskap. Forøvrig: det Netanyahu vil er akkurat slik det var i Norge inntil ganske nylig, men i Norge fungerte tillit veldig bra i mange år.

  • Hebraisk: sjavua tov! (שבוע טוב), som betyr “god uke”. Ettersom uken etter jødisk (og egentlig kristen) tradisjon begynner etter solnedgang lørdag kveld, ønsker man hverandre god uke også søndag på dag tid. En grammatikalsk nerdegreie for den som gidder: for noen år siden var det noen som klagde over at hunnkjønn i det norske språket var i ferd med å forsvinne fordi det ble flere -en endelser i entall bestemt kjønn. Jeg har undersøkt litt, og det viser seg at kjønn defineres oftest av hvordan det bøyer adjektiv. Det hebraiske ordet for uke er שָׁבוּעַ (sjavua) og bøyes i flertall etter hunnkjønnsmønster altså שבועות (sjavuot). Imidlertid bøyer det adjektiv — som tov — etter hankjønnsmønster, og følgelig klassifiseres det som hannkjønn!

  • Slikt er forvirrende og fascinerende.

Jeg tenker på hvor trist det er, at den gode sobre intellektuelle diskusjonen dør hver gang ordet Israel dukker opp.

Jeg savner den gode samtalen, som er drevet av ekte interesse, fremfor av posisjoneringstrang.

Jeg savner å kunne si det jeg mener, uten at den blir tatt og brukt til inntekt for en agenda som jeg ikke identifiserer meg med.

Jeg er mot okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, og prinsipielt for tostatsløsning, men jeg finner meg ikke igjen i det som er dagens propalestinske posisjon. Den kommer i en umulig pakkeløsning full av historieløshet, løgner og mangel på intellektuell integritet. Og med vanvittig hat mot ideen Israel og hat mot alle israelere. Altså mot mitt hjemland og mitt folk.

Jeg er glad i mitt hjemland og definerer meg selv som sionist i ordets opprinnelige betydning som i dag betyr Israels rett til å eksistere (ved siden av palestinsk stat). Men jeg forakter dagens regjering og er både bekymret og forferdet over utviklingen i Israel og i krigen. Jeg finner ikke meg selv i det endimensjonale hjørnet som alle som ikke hater Israel er dyttet i. Og heller ikke i det som er blitt en såkalt pro-israelsk posisjon hvor alt som staten Israel foretar seg er rett og god. Også denne posisjon er overtatt av emosjonell blindhet og fornektelse.

Hvordan vil dette gå?

Kommer den gode samtalen tilbake før katastrofen som denne polariseringen fører til, inntreffer?

Yael Nilsen, på Facebook (med tillatelse fra henne)

Leifs tanker om det ovenstående:

  • Polarisering kjennetegnes nettopp ved at man tvinges til enten den ene eller andre siden. (Jeg tenker alltid på de aldeles grusomme og sivilisasjonsdrepende Rosekrigene når det er snakk om polarisering. Og utrolig stygge herrefrisyrer. Men det er mange historiske episoder å velge fra.). (Både for polarisering og grusomme herremoter. Jeg undres på om det er en sammenheng).

  • Det er nok av folk som ønsker å ha en sober diskusjon, og det tror jeg går an å arrangere. Jeg er selv inne på tanken å ha månedlige middager hos meg med maks seks rundt bordet hvor vi tar et emne om gangen. Kjører pilot i januar og februar om noen vil være med.

  • Jeg ser veldig lite propalestinsk aktivisme, med mindre man kjøper premisset om at pro-palestinsk ≡ anti-israelsk (og dermed også at pro-israelsk ≡ anti-palestinsk) , men jeg ser veldig mye anti-israelsk agitasjon. Det er en like stor logisk feil å være blindt pro-israelsk, men ikke like ille moralsk.

  • Jeg tror det er verdt å huske at det som foregår i Norge fjerner seg stadig mer fra det som skjer i Midtøsten, og at det som skjer i Norge først og fremst skader det norske demokratiet. Nettopp derfor er Yaels poeng så viktig: vi må kunne snakke om ting som er vanskelige og utforske uenighetene.