2024-12-12

Hei alle sammen - denne kommer senere i dag, mye på grunn av andre tidsfrister, og det er ikke så mye dramatisk nytt i skrivende stund. Så dere får litt problematisering i stedet.

• Bill Clinton var tidsvitne til flere historiske episoder i Midtøsten og forteller om forsøkene på å få til en tostatsløsning, som slett ikke strandet på israelske ledere. Det som ikke kommer ofte nok frem er at israeleres motvilje mot en tostatsløsning bygger på at de er desillusjonerte med palestinske ledere men ikke ideen. Krigen Hamas startet 7.10 har ikke hjulpet på dette mismotet, men likevel tror mange — og særlig i Norge — at tostatsløsning vil få mistilliten (som forøvrig er gjensidig) til å fordufte, og at Israel følgelig må presses til det.

• Som så mye annet i verden, kan man velge å tro det er så enkelt. Eller man kan bli sliten og frustrert å vurdere den andre forklaringen, nemlig at dette er en vanskelig situasjon som ikke kan løses med gode intensjoner og underskrevne avtaler.

• Det jeg rapporterte for noen dager siden har også kommet Tor Wennesland for øret, nemlig at det er lovende forhandlinger på gang om noen av gislene på Gaza. Jeg tror ikke jeg tar feil i å anta at NRK stoler mye mer på en norsk tjenestemann ansatt i FN enn Israel gjør. At Wennesland har fått vite det tilsvarer omtrent en pressemelding.

• Ref dette har nå Irland sluttet seg til Amnesty International ved å gå inn for at den juridiske definisjonen på folkemord må tillempes deres ønske om at deres anklager mot Israel skal være “berettigede”. Samtidig har

• Dagen har en litt selsom sak fra Asgeir Ueland om at en tidligere aktor i ICC (Luis Moreno Ocampo) skrev en kronikk i Haaretz der han la frem hva Israel burde gjøre for å unngå arrestordren, nemlig å starte sin egen uavhengig etterforskning av beskyldningene mot Netanyahu og Gallant. Jeg synes selv det er skrikende behov for uavhengig granskning av mye forbundet med Netanyahu; men intet land ville startet en slik etterforskning fordi en tidligere tjenestemann mente det. Ueland mener også at Netanyahus beskyldninger om antisemittisme i ICC er spill for sine egne allierte, og det skal man heller ikke se bort fra. Men jeg er likevel helt overbevist om at ICCs hovedmotivasjon — for ikke å snakke om Syd Afrikas — er renspikka antisemittisme. At Netanyahu er veldig upålitelig betyr ikke at han alltid tar feil.

• (Den høykirkelige lutherskevangeliske) biskopen i Oslo er panegyrisk over installasjonen i Vatikanet der Jesusbarnet er svøpt i keffiyeh. Jeg har kommentert, og om noen er i tvil om hva slags retorikk biskopen trekker til seg, er det bare å lese tråden. Man kan kanskje ikke forvente at hun leser i kommentarfeltet, men noen på kontoret hennes burde det. Likevel:

  • Det finnes dem som i strid med all historisk dokumentasjon og kristen lære vil ha det til at Jesus av Nasaret slik ikke var jøde men palestiner. Dette er absurd i innhold men ondsinnet i intensjon, fordi det støtter forestillingen om at det jødiske folket — igjen stikk i strid med overveldende arkeologisk, historisk, språklig, liturgisk og sågar genetisk bevis - ikke har noe med dagens Israel å gjøre.

  • Kommentarfeltet viser likevel hvor giftig det er blitt blant folk som følger biskopen, uten at det synes å plage henne nevneverdig. Jeg får vite at å omtale Jesus som sionist (hvilket han åpenbart var, ettersom han bodde der, gikk i Tempelet og synagoger, holdt kosher, m.m.) og settler (hvilket han ville blitt omtalt som om han som jøde forsøkte å bo en natt i Bethlehem) nærmest er gudsbespottelse og forklarer hvorfor jeg var medskyldig for hans korsfestelse. Ja, slikt står der.

  • Med andre ord vil disse antisionistene leke med kronologi til deres formål men går i harnisk når andre gjør det.

  • Jeg vil også slå et slag for plagget sudra som var i bruk av jøder lenge før palestinere tok i bruk det påfallende lignende keffiyeh. Jeg unner dem deres symboler, men (for å si det på dansk) altså…

  • Sudra går det an å bestille her og her. De er dritkule.

• Så har noen europeiske politikere forsøkt å slå politisk mynt på å beskylde Israel for folkemord i Syria. Terskelen for slike beskyldninger er som kjent bare at man føler for å si det. Frankrike har også klaget over at IDF har inntatt deler av buffersonen ved Hermon-fjellet, og en artikkel i Haaretz sier at dette er en del av Netanyahus planer om Stor-Israel. Jeg tror det er mange som er glade for at det nye regimet i Syria — når og hvis det får festet seg — ikke blir fristet av Assads våpenarsenale til å gå til angrep på rivaler, brysomme minoriteter eller naboer. Særlig hvis kjemiske våpen er en del av arsenalet, og hvorfor skulle det ikke være det.

• I tillegg: dette gir Israel bedre forhandlingsposisjon til en varig fredsavtale med Syria om det nye regimet skulle bli troverdig.

• Litt hebraisk: ahava (אהבה), ganske enkelt: kjærlighet.