2024-12-04

Jødisk flyktningedag gikk fint til tross for bestrebelser etter å spolere det; forholdene for jødiske barn og dem som har ansvar for dem; norske krigsfilmer; alt som legges til trekker i fra. Følg Aviva Klompas.

Hei alle sammen - det er onsdag men føles som minst fredag. Da er det bare å holde koken, tenker jeg.

  • I går kveld avholdt Hjelp Jødene Hjem (HJH) og Med Israel for Fred (MIFF) arrangement for Jødisk Flyktningedag på Litteraturhuset. Dette er en markering på vegne av underrrapporterte historiske begivenheter, nemlig fordrivelsen av mellom 850 000 og 1 million jøder fra land i Midtøsten der de hadde bodd — mer eller mindre i fred — i inntil 3000 år, kanskje mer. Det er flere norske jøder som har foreldre eller besteforeldre som opplevde dette.

  • Når MIFF legger ut opptak av arrangementet, skal jeg dele det, men vil ta med at vi under hele arrangementet hørte trommeslag utenfor Litteraturhuset, hvilket var årsaken til at vi måtte gå inn sidedøren og ble av politiet sneket ut forbi søppelanlegget. Noen av oss lyttet til slagordene et titalls wannabe-bøller demonstranter ropte ut gjennom megafon: “Ingen sionister i våre gater” (men der sto vi da, likevel), “From the river to the sea, Palestine will be free”, “Fuck you, Israel”, og vi mener vi også hørte “Yala, yala, Khaybar”, som altså er dårlig kamuflert “død over jødene”. Emblematisk for debattnivået på denne gjengen, men jeg synes at politiet kan be dem demonstrere et sted de ikke er til sjenanse eller fare for folk som ønsker å utøve sin rett til å ferdes fritt i Oslos gater.

  • Cathrine London Adler får frem akkurat de rette poengene om situasjonen både for barn og medarbeidere i Den jødiske barnehagen, og det i et tidsskrift som ikke (Fri Fagbevegelse) er kjent for å være velvillig overfor noe israelsk og derved alt jødisk som kan forbindes med Israel.

  • Mats Tangestuen tar i Adressa oppgjør med Erlend Loes betegnelse av den norske krigsfilmssjangeren og påpeker at hvite/sorte hatter fremstillingene er tilbakelagt. Jeg synes selv “Gutta på Skauen” var slurvete og omtrentlig i sitt forsøk på humor, men det er kanskje en smakssak. Men denne debatten — som beveger seg altfor sakte fremover, synes jeg — sliter veldig med å finne felles premisser i at mennesker i en vanskelig situasjon ofte tar valg som i ettertid virker heroiske eller det motsatte, men var preget av usikkerheten underveis. Inntil vi alle kan se oss selv i speilet og innse at det er både en Nic Waale/Alf Pettersen og en Marta Steinsvik/Jonas Lie i oss alle (for å ta noen av de mindre kjente eksemplene), så kommer vi ikke noen vei. Ref Milgrams forskning.

  • I Midtøsten har jødiske terrorister på Vestbredden satt fyr på palestinske bygninger, det er masse frem og tilbake om lekkasjer og sånn i regjeringen, Oljefondet har solgt sine aksjer i Bezeq etter å ha tjent godt på dem en stund.

  • Hebraisk: Kol ha-mosiff gårea (כל המוסיף גורע) - “alt som legges til trekker i fra”, altså la det være som det er.