- B'Emet i Norge
- Posts
- 2024-12-03
2024-12-03
Notater om våpenhvilen i nord; Trump kommer på banen; det snakkes sammen i arbeiderbevegelsens bastioner, og de ligger ikke på Vindern; klum

Metulah, visstnok fra 1958. Omkring halvparten av bygningene i byen skal ha bombet inntil det ubeboelige, og det er uklart hva dagens israelske regjering har tenkt å gjøre for at folk skal kunne flytte tilbake. Vi får håpe det blir mulig for folk på begge sidene av grensene både mot Libanon og Gaza å kunne gjenoppta og gjenoppbygge sine liv.
Hei alle sammen!
Våpenhvilen i nord-Israel og Libanon får naturlig nok mye oppmerksomhet og omtale, særlig hvem som er verst på å bryte den. Et par momenter:
Dette er som en fotballkamp hvor stillingen er 15-0 et kvarter før tiden er ute. Betingelsene for våpenhvilen reflekterer IDFs overtak og overmakt og går bl.a. ut på at Israel kan etter egen vurdering og uten varsel angripe Hizbollah-stillinger hvis Hizbollah viser tegn til å angripe Israel.
Strengt tatt er ikke Hizbollah en part i avtalen, og det har viktige formelle implikasjoner i og med at de har status som uvelkomne stridende i regionen.
Israel har forpliktet seg til å ikke fortsette offensiven inn i Libanon og trekke seg ut etter hvert. Hizbollah skal nord for Litani-elven, og libanesiske og UNIFIL styrker skal inn der IDF og Hizbollah trekker seg.
Språket i avtalen kan fortolkes på forskjellige måter, og den taktiske situasjonen er ofte uoversiktlig. Utveksling av beskyldninger er en del av spillet. Det er ingen — kanskje utenom Blindern og Youngstorget — som tror at Israel bør eller vil unilateralt overholde betingelsene, slik det tidligere har vært.
Ettersom UNIFIL og “det internasjonale samfunnet” ikke holdt andre enn Israel ansvarlige for å overholde UNSC 1701 (august 2006), er det ingen tillit til disse institusjonene, og det var visst veldig viktig for Frankrike å ha en plass ved bordet sammene med USA.
For Israel er det viktig å vise nulltoleranse overfor Hizbollah, og det kan forklare en del aksjoner vi ser nå og vil se fremover. Inntil UNIFIL og den libanesiske hæren viser evne til å håndheve våpenhvilen overfor Hizbollah, vil Israel gjøre det.
Trump har besøk av Sarah Netanyahu i Florida og tvitret nylig om hvilket forferdelig helvete han ville utløse om alle gislene ikke er frigitt innen han blir president igjen.
Dette har det fått det til å klikke i vinkel for enkelte. Det er mange forventninger - både positive og negative - til effekten av et nytt Trump-presidentskap på Midtøsten.
Jeg råder alle til å sette seg inn i hva politikken hans var i forrige omgang, men jeg ser det slik at det er veldig uforutsigbart.
Trump er fremfor alt en isolasjonist som vil avslutte amerikansk engasjement i utenrikspolitiske saker.
Hans selvbilde styres av det han anser som vellykkede transaksjoner - alt fra samtaler til folk som stryker ham etter hårene til “deals” som han senere kan omtale som legendariske.
Summen av de to foregående faktorer tilsier forsøk på å raskt og drastisk endre situasjonen i Midtøsten slik at USA slipper å ha så mye med regionen å gjøre.
Han har lovet å sette “maksimum” økonomisk press på Iran, og det kommer trolig til å skje. Han kommer også til å gjenoppta innsatsen rundt “Abraham-avtalen”, og han kommer til å legge press på palestinske ledere til å godta “århundrets avtale” om selvstendighet på et område som vil være mindre enn de fikk tilbudt forrige gang. Om og på hvilken måte dette lykkes er vanskelig å si, for det er veldig mye som kan gå galt.
Det er en faktor som Trump har på sin side i slike spørsmål, og det er at han faktisk i likhet med mange ledere utenfor Vesten vurderer alt som et nullsumspill.
Etter nok en katastrofal meningsmåling, har noen på Youngstorget snakka sammen og kommet frem til at Støre bør slutte som statsminister og partileder i god tid før valget til høsten. Støre på sin side sier at han “lytter” til kritikken. Kanskje at de som snakker sammen bør se på politikken før de henger seg opp i personligheter? Jeg nevner det her, fordi jeg synes at det beste eksempelet på at inkompetent godhetsposering i Støre-regjeringen er politikken overfor Israel, og det bør Høyre merke seg.
Litt hebraisk i dag, ordet klum (כלום), som i dagligtale betyr “ingenting” som i et vakum og ikke bare en mangel. Egentlig betyr det (i følge diverse kilder) “noe” i negativ forstand, altså “jeg er ikke noe å si”, men opprinnelsen skal være et talmudisk retorisk grep som går ut på å gjøre en påstand om til et spørsmål. I podcasten Streetwise Hebrew diskuteres at klum brukes i dobbel negativ, altså “ikke ingenting”, men dette er ikke så enkelt..