2024-12-02

God morgen, alle sammen! I går ettermiddag var jeg usikker på om det var noe spesielt å omtale i dag, men det blir dessverre aldri kjedelig (eller helt fredelig) i våre nabolag.

• Avisen Dagens leder ($) refser regjeringen for veike (mitt ord) tiltak mot antisemittisme i Norge og sammenligner forøvrig med Danmark, der regjering og politikere er langt modigere og tydeligere. I tillegg til det Selbekk tar opp her, vil jeg nevne at forskningen på dette spørsmålet preges av en uvilje mot de vanskelige spørsmålene. For eksempel er det bare jeg som gjør ordentlige undersøkelser om hva som rører seg i den jødiske minoriteten.

• I Vårt Land ($) påpeker Erling Rimehaug med rette at alt dette ICC-styret ikke hjelper palestinerne. Sammenligningen med Putin er temmelig smakløs, men det er vel et forsøk på å sette saken på spissen. Han er også litt forvirret om jurisdiksjonsspørsmålet, se denne, ved omtrent minutt 3:00. Pytt pytt. Som vi vet, kan man fritt og uimotsagt sammenligne Netanyahu med hvem som helst her til lands og bli berømmet for det.

• Lars Petter Solås (partipolitisk uavhengig bystyremedlem i Oslo) tar i Minerva til motmæle mot at Oslo heiste det palestinske flagget 29.11. Jeg er ikke helt på meg argumentasjonen hans, og og jeg har ikke noe i mot at man heiser ulike flagg ved Rådhuset. Men det bør være en viss konsekvens i det. Dessuten synes jeg en diskusjon om valget av dato (se også ambassadør Nir-Feldkleins innlegg) og opprinnelsen til flagget bør være en del av folkeopplysningen. Fakta som presenteres i lenkene kan godt sjekkes.

• Det kommer til å bli mye oppmerksomhet i norske media om uttalelsen fra Moshe Ya’alon om Israels krigføring i Nord-Gaza. Andre får være enig eller uenig med ham, men det er verdt å legge merke til hvordan han presiserer poengene sine, noe som kommer frem i Times of Israel. Han er kritisk Netanyahu-regjeringen (i likhet med over to tredjedeler av den israelske befolkningen). Jeg vil i denne sammenhengen tilføye:

  • Det skal stilles kritiske spørsmål til krigføring i enhver konflikt. Det er for meg en moralsk nødvendighet. Men man skal 1) lytte til svarene når og hvis de kommer, 2) forstå den strategiske, taktiske og operative virkeligheten som gjør seg gjeldende, 3) rette de samme spørsmålene til alle parter, ikke bare dem man mest sannsynligvis får svar fra.

  • Kommentarer som denne fra Ya’alon retter seg til et israelsk og ikke norsk publikum. At de færreste norske journalister ikke forstår det, tyder på grov inkompetanse eller ansvarsløs uvilje. Likevel skulle jeg ønske at de lot være å formulere seg slik at det ble villedende overskrifter i vestlige media.

• Jeg har ikke sett dette i norske media, men en israelsk statsborger er i norsk varetekt (etter å ha søkt politisk asyl her). Han reiste hit etter å ha sonet en dom på syv år for tusenvis av trusler mot jødiske mål i USA. USA ville ha ham utlevert fra Israel, men han ble i stedet siktet og dømt i Israel. Nå har USA bedt Norge om å utlevere ham. Her er det mye juss. Jeg er også nysgjerrig på hvorfor han valgte akkurat Norge.

• Situasjonen i Syria forverres stadig, og antagelig er store deler av det norske publikum forvirret over hva som skjer. Jeg anbefaler alle dem som synes det virker temmelig lettfattelig å lytte til noen episoder av Conflicted, der to førstehåndsvitner (en muslim, en katolikk, om det er vesentlig å få med seg) forsøker å forklare.

• En måte å se Syria (og andre land der det fort kan spre seg) på er med utgangspunkt i to faktorer: det ene er menneskets iboende behov for å tilegne seg mest mulig makt, med alle midler; det andre er at der det oppstår vakum av makthavere, vil det også bli konflikt mellom dem som vil fylle dette vakumet. For spillere i en slik dynamikk er alt som ligner på humanisme helt irrelevant.

• I Israel er det fortsatt støy rundt og rettet mot Netanyahu. I tillegg til Ya’alons innspill nevnt over, er Shin Bet sinte på ham, en ikke-navngitt statsård i Netanyah-regjeringen skal ha sagt at Netanyahu bør ut; fortsatt masse frem og tilbake om lekkasjen.

• Folk spør hvordan Netanyahu fortsatt kan sitte ved makten, og årsaken er veldig ubeleilig for dem som vil demonisere Israel, nemlig at det er et demokratisk land der regjeringer får sitte så lenge de har et flertall i lovgivende forsamling. Netanyahu — uansett hva man måtte mene om ham — har vært veldig flink til å få til en stabil koalisjon, selv om det neppe har vært til landets beste. Ikke helt ulikt dagens situasjon i Norge, forresten, bortsett fra at vår regjering har en helt annen klasse problemer som de ikke greier å fikse særlig godt.

• Så var det yiddish: FAIfer (פֿײַפֿער), åpenbart av germansk opprinnelse, i bokstavelig forstand en som plystrer, men i overført og oftere brukt betydning en som er irriterende høylytt, ofte på selvskrytende vis.