2024-11-24 shavua tov

Ny styreleder i DMT, og stor takk til avtroppende ledere; BDH Zvi Kogan; noen vesentlige punkter om antisemittisme å ta med seg; når folk både hater og NATO og Israel, hvis ærend løper de da; to Henriker tar for seg jul og jødehat; hva betyr det at antipati mot Trump nærmest er universal i Norge? Yiddish: gaon.

Author

Bemet i Norge
November 24, 2024

Studenter ved det opprinnelige Telshe yeshiva i Litauen, 1936

Hei alle sammen -

  • Via NRK og andre plattformer formidler NTB at det er valgt ny styreleder i Det mosaiske trossamfund i Oslo (altså menigheten i Bergstien), nemlig Marius Gaarder. Marius var allerede nestleder og overtar etter Ronen Bahar, som ledet styret, menigheten og mye av det mer eller mindre organiserte jødiske livet gjennom den største krisen for minoriteten siden annen verdenskrig. Stor takk og honnør til ham og de andre i styret og ledelsen gjennom denne perioden. Hvis du kjenner (til) dem, ville en vennlig hilsen komme godt med nå. Tror de alle har en del skrubbsår å lege, og for min del håper jeg de fortsetter å være aktive, eventuelt etter velfortjent pause.

  • Norske media tar alle tenkelige forbehold når de rapporterer at en “israelsk rabbiner” er “funnet død “i De arabiske emiratene, hvilket tjener til å villede. R. Zvi Kogan var emissær fra Chabad, en chassidisk organisasjon som er spesielt sårbar for antisemittiske handlinger ettersom de stasjonerer seg på utposter for jødisk liv, er som regel synlig jødiske i antrekket, og driver utadrettet — egentlig internt misjonerende — virksomhet. Han var også moldovsk statsborger, men det kommer ikke med i overskriftene. Baruch dayan haemet til hans familie og kjære.

  • Jeg rakk ikke å innhente tillatelse til å gjengi en ypperlig samling punkter om undervisning om Holocaust som jeg har limt inn under. Forfatteren forblir anonym inntil videre men får anerkjennelse og applaus fra meg for dette. Jeg har tillatt meg noen anmerkninger i kursiv og håper forfatteren ikke føler at det forstyrrer poengene.

  • Hanne Skartveit har mange av de samme poengene i VG som Torkel Brekke publiserte i Aftenposten, altså at Espen Barth Eide er kjører utenrikspolitisk kampanje på vegne av Norge som ikke tjener våre interesser, ikke gjør verden bedre og har lite feste i noen slags politisk konsensus. Det fortelles også at hans forsøk på sjarmoffensiv i Washington DC ikke har ført særlig frem, blant annet ved at han ikke fikk møte USAs utenriksminister mens han var der. Sannsynligvis blir det ny regjering om et år, og det blir mye å rydde opp i.

  • Henrik Beckheim spør om det norske israelhatet er en slags sekulær førjulsseremoni. Det kan være verdt å ta frem og lese (helst høyt) dikt skrevet av en annen Henrik, nemlig Wergeland (fra samlingen “Jøden”) Juleaftenen.

  • Hvis noen funderer på det egentlige politiske ståstedet til de mest ivrige anti-israelske demonstrantene, er det verdt å merke seg at voldelige opptøyer i Montreal forleden rettet seg mot to mål, altså Israel og NATO, begge deler tungt til fordel for Putin og Irans regime.

  • The Economist omtaler (£) det stigende jødehatet i Europa.

  • NRK har gjort en stor meningsmåling om norske holdninger til Trump, hvor det kommer frem at nordmenn er overveldende negative til mannen. En svært stor andel av nordmenn jeg kjenner som har bosatt seg i USA stemte på Trump, av ulike årsaker. Og jeg tror at om 100 tilfeldige nordmenn hadde bodd i USA de siste 8 årene, hadde utfallet vært annerledes blant dem. Det problematiseres overhodet ikke at norsk dekning av amerikansk politikk i overveldende grad går ut på å påvise alt som er galt med amerikanere der de ikke retter seg etter norsk opinion. Dette er en norsk sykdom.

  • I Israel er det enda mer bråk om lekkasjene fra statsministerens kontor, blant annet ved at Netanyahu forsvarer han som skal ha lekket og at beskyldninger om Netanyahu sto bak det selv får mer motvind. Det kommer også beskyldninger mot Netanyahu om at han forhaler Gaza-forhandlinger i påvente av Trump; at han i en årrekke lot terrorledere drive planlegging og organisering: og at han motarbeider forsøk på et ordentlig oppgjør av hva som gikk galt 7.10. Det har aldri vært mer nærliggende å gripe til kynisme om mannen, og det sier noe.

  • Yiddish: GA-on (גאון), flertall geonim. Av noe omstridt opprinnelse som dere skal slippe å høre om her. Ble brukt som tittel på ledere for jødiske religiøse akademier allerede på 900-tallet vt, men har senere kommet til å bety en usedvanlig lærd person (noen som vil gjette på hva det kvinnelige ordet ville vært? Gaonit?), for eksempel der Vilner Gaon. Det ville være ekstremt ubeskjedent å omtale seg selv som en gaon.

1) Antisemittismen springer ut av majoritetsamfunnets og/eller antisemittens utfordringer, identitetskriser og problemer. Det er viktig å unngå "antisemittiske forklaringer på antisemittismen" - påstander om at antijødiske holdninger er en slags "naturlig" reaksjon på at "jødene hadde så mye penger", "var så smarte", "utøvde kontroll over pressen", osv. Selvsagt har antisemittismen historisk sett også kunnet hentet næring fra faktiske gruppekonflikter, men det som i slike tilfeller er avgjørende er at disse konfliktene tolkes ut ifra et allerede eksisterende antisemittisk verdensbilde. (På samme måte som det ikke en "naturgitt" om noen tyr til rasistiske stereotypier dersom en innvandrer med pakistansk handling begår en kriminell handling - det krever at det eksisterer et sett med forestillinger der fra før av, som kan bli aktivert). [LZK: det er nettopp dette med uløsende faktorer for antisemittiske uttrykk som er det vesentlige her. Fordommene ligger under overflaten men får bare utfolde seg når det åpner seg muligheter til det.]

2) Antisemittismens historie ikke er identisk med jødisk historie. Jødisk historie dreier seg om sosial og kulturell utvikling, om hverdagsliv, om arbeidsliv, om interne spenninger, om bidrag til moderniseringsprosessen, mm. Om man omtaler jøder som evige, endimensjonale ofre - til alle tider og alle steder - bedriver man egentlig en ny form for marginalisering. [LZK: og forsterker kjærligheten til døde jøder og nedsettende behandling av levende jøder.]

3) Antisemittismen er ikke et naturlig eller naturgitt fenomen, som oppstår ubønnhørlig hver gang jøder er nærværende. Den er tvert imot historisk skapt, og den kan forklares ved hjelp av metoder hentet fra historiefaget og andre vitenskapelige disipliner. Det finnes heller ikke universelle årsaker til at antisemittismen blusser opp i bestemte perioder - man må søke etter historisk-spesifikke faktorer. Bakgrunnen for intensiveringen av forfølgelsen av jødene i middelalderen er annerledes enn årsaken til den globale spredningen av konspirasjonsteorier etter den russiske revolusjon. Fremstillinger av antisemittismen som et slags naturlig, mystisk og overhistorisk fenomen er potensielt farlig. Et eksempel: I 1942 publiserte nazipublikasjonen Germaneren en artikkel som omhandlet det avisen betraktet som "jødenes historie". Her hevdet man at jødene alltid til alle tider har vært forfulgt - og at dette har skyldtes at jødene var sånn og sånn. [LZK: Jeg har likevel mistanker om at det er noen mønstre som gjentar seg, dog i ulik drakt, særlig dette med å gi jøder skylden for samfunnets problemer.]

4) Antisemittismen er ikke "evig" - den er konjunkturell. Det går ingen rett linje fra Kirkefedrenes antijudaisme til Auschwitz. Jødene har heller ikke "alltid" - til alle tider og steder - vært forfulgt, og de har heller ikke til alle tider vært den gruppen som har vært mest forfulgt (for å ta korstoget mot katarane i høymiddelalderen - for eksempel). I høymiddelalderen og senmiddelalderen ble antijudaismen intensivert i takt med at Kirken strammet grepet overfor andre utgrupper. [LZK: det er mange som tror at antijudaisme går ut på teologisk uenighet med jødisk lære, men det var det ikke. Det gikk ut på å i beste fall utstøte og i verste fall myrde jøder som ikke innrettet seg etter makthavernes diktat om akseptabel overbevisning.]

5) Antisemittismen er ikke simpelthen rasisme mot jøder. Det finnes selvsagt mange overlappinger mellom ulike typer av fordommer, men det finnes også ulikheter. I et langtidsperspektiv har antisemittismens historie særlig vært preget av konspirasjonstereotypier: Forestillinger om "jøden" som mektig, allstedsværende, velorganisert og ondskapsfull. [LZK: derav Ervin Kohns (og andres) poeng om at det er en veldig fleksibel form for hat.]

6) Antisemittismen - særlig under nazismen - sprang ikke ut av at Hitler eller andre nazi-ledere var "gale" eller personlig paranoide - slik man kan få inntrykk av når man leser enkelte norske lærebøker inntil ganske nylig. På det tidspunktet hvor nazipartiet ble etablert 1920, ble konspirasjonsforestillinger om jødene spredt i massivt omfang på transnasjonal basis.