- B'Emet i Norge
- Posts
- 2024-11-19
2024-11-19
Artikkel om synagogen/museet i Calmeyers gate; Lily Bandehy henger bjellen på Størekatten; Mette Fredriksen viser mot og ærlighet; anti-israelske invektiv får fritt spillerom i Aftenposten; fortsatt oy vey i Midtøsten; fressn.

Det jødiske kvartalet i 1888, av Andreas Achenbach (1815-1910)
God morgen, alle sammen!
Selv om jeg ikke tjener et rødt øre på dette, vil jeg gjerne at antall abonnenter på nyhetsbrevet vokser. Det er bare å videresende til andre og be dem ta kontakt med meg om de vil ta dem i mot.
Vårt Land har lang og fin artikkel om den tidligere synagogen og nå museum i Calmeyers gate, hvor veldig mye mer av den opprinnelige utformingen skal restaureres, takket være styrets innsats for å få ekstra midler fra staten. JMO er et eksempel på en institusjon som får til veldig mye — av formidling såvel som forskning — med veldig få ressurser, takket være flinke medarbeidere og et flittig styre. Besøk, gi dem et klapp på skulderen eller en klem avhengig av hva som er passende. De har det ikke bare lett, de heller.
Lily Bandehy påpeker det som begynner å bli temmelig åpenbart, nemlig at en stor del av dagens antisemittisme skyldes forhold som regjeringen har forsøkt i en lang årrekke. Det er ingen trøst at vi ikke er alene i Europa om dette problemet, noe Amsterdams ordfører demonstrerer når hun i det siste har ivret etter å ta organisatørene til pogromen i Amsterdam i forsvar. Dette med anti-liberale og antisemittiske holdninger i muslimske miljøer er ikke en så enkel problemstilling som enkelte langt på høyresiden vil ha det til, men det tjener ingen å bare omgå det.
I motsetning til den norske regjering, er den danske statsminister svært ærlig og oppriktig om denne problemstillingen. Blant annet: »Det er helt indiskutabelt her, hvor du har de største udfordringer. Det er ikke i gruppen af indvandrere bredt, eller hvilke andre kategorier du kan lave. Det er nogle problemer, der knytter sig specifikt til de lande, hvor langt hovedparten har én specifik religion,« siger statsministeren. … »Man kan ikke oversætte det til, at fordi du er muslim, så begår du kriminalitet. Eller fordi du er muslim, så slår du dine børn. Den konklusion kan man heldigvis ikke drage. Men konklusionen er, at der er en overrepræsentation på noget, der er meget forkert, fra især mænd fra ikkevestlige lande.« .. Statsministeren fremhæver selv ét eksempel: Her spørges de adspurgte muslimer, om de vægter deres tro eller dansk lov højest i situationer, hvor det er nødvendigt at vælge. Blandt de unge muslimer (18-29 år) svarer 28 pct., at de vil »følge opfattelsen af at være rettroende muslim, også selv om det betyder, at jeg bryder love og regler i Danmark«. De data hun trekker frem, finnes ikke i Norge, fordi det er ingen som tør å innhente dem. Og hun innrømmer at hun er rådvill om situasjonen.
Dere får ikke lenke til kronikkene i Aftenposten som er svar til Ervins gode innlegg i forbindelse med markering av novemberpogromene, men her mener et knippe anti-israelske aktivister at Israel fortjener demonisering (selv om de selv naturligvis motarbeider antisemittisme som ville f***) og Palestinakomiteen spør om Israel har lov til å drepe noen alle palestinske menn. Som en jødisk nordmann sa til meg forleden: “Vi er få, og vi er slitne”. Åpenbart burde disse temmelig håpløse kronikkene få ordentlig motsvar, men det begynner å koste folk mye å forsvare seg. Antisemittene i Norge lykkes veldig godt for tiden å drive de “uakseptable” norske jødene i dekning.
I Midtøsten hagler det med raketter innover Israel, og noen gjør reell skade. Israel bomber mål i Libanon og fortsetter operasjoner i Gaza. Etter det jeg kan forstå, jobber IDF under særlig vanskelige taktiske forhold begge steder. Livet for ikke-stridende libanesere og palestinere er ytterst vanskelig, og denne krigen gjør ikke fremtiden lysere. Doktrinen går visstnok ut på å gå inn i fiendtlige områder, ta ut mål der for så å trekke seg ut, samtidig som ikke-stridende skal få en sjanse til å berge seg. IDF forsøker å hindre at stridende evakueres sammen med ikke-stridende. De er også forpliktet til å slippe til humanitær bistand, men har en åpenbar interesse av å hindre at bistanden kommer stridende til nytte. Vi kan være sikre på at mens politiske ledere i Vesten later som dette er enkelt, så er fagmilitære i de samme landene veldig interesserte i IDFs tilnærming. Netanyahu hopper fra skandaletue til skandaletue. Men han tar ikke helt feil når han nylig sa at Biden-regjeringen har bommet ganske konsekvent i sin estimering av situasjonen Israel står i.
Yiddish: fressn (פֿרומר), nært beslektet det tyske “fressen”, som på tysk er det dyr gjør de på norsk spiser (Menschen essen, nemlich). Men på yiddish beskriver det glupsk og ubehøvlet spising. Kan også gjøres til et substantiv, nemlig “fresser”, og Rosten bidrar med et fantastisk mangespråklig menyinnslag i Mexico City, nemlig “Double-decker Pastrami por Granders Fressers”.