2024-11-14

Hei alle sammen - jeg er litt nedsyltet og forsøker en del annet skrivearbeid gjort før helgen, så det blir litt avkortet i dag, kanskje til noens lettelse.

• Det er fortsatt bråk i europeiske byer etter Amsterdam-pogromen, og det er mange som forsøker å skape “kontekst” og “forklare” den i god tid planlagte kampanjen ved å skylde på jøder som oppførte seg dårlig. Absurditeten i denne argumentasjonsrekken er irrelevant, fordi den passer i en nevrotisk, til tider psykotisk narrativ som går ut på at man først og fremst skal finne skyld hos Israel og skyve til side alle andre samtaler.

• Claudia Lenz, Vibeke Kieding Banik og Fredrik Stenhjem Hagen utga i forbindelse med markeringer for Novemberpogromene (flertall bestemt form) for noen dager siden en kronikk i Morgenbladet ($) som forsøker å problematisere tendensen til å ville sidestille Holocaust (som er et egennavn og skrives med stor bokstav) og krigen i Gaza, slik mange ønsker å gjøre, også i norske skoler. De forsøker å være nøkterne og “balanserte” i denne problematiseringen. De etterlyser en historiebasert tilnærming til stoffet, noe det er lett å være enig i, men jeg håper de får anledning til å underbygge det litt mer, for jeg tror ikke så mange Morgenbladet-lesere - og slett ikke alle historielærere - vet hva dette egentlig innebærer. (Sosialkonstruksjonistene herjer ganske fritt i norsk skolesystem for tiden), Verre synes jeg det er at forfatterne overhodet ikke problematiserer de historiske parallelene i nåtidens Norge med opptakten til 1938 i Østerrike og Tyskland.

• En antologi med essays av unge sionister er nylig utgitt med stor fanfare. Hvis noen leser den, hører jeg gjerne fra dere. Denne kan settes i sammenheng med denne podcastepisoden av Einat Wilf.

• Yiddish: BRÅkhe (ברכה ), av hebraisk braKHA, som staves helt likt. Oversettes ofte til “velsignelse” på norsk, men er egentlig “lovprisning”, ettersom det alltid begynner med “Priset være du, Adonai, det uendeliges mester” (litt min oversettelse her, altså). Det er altså en liten (og noen ganger lengre) bønn som inngår i jødisk religiøs praksis i forbindelse med handlinger eller opplevelser. Brakhes eller brakhot sies før man inntar produkter laget av druer, frukt eller brød og all annen mat; når man ser en regnbue eller treffer på et statsoverhode; når man ser et uvanlig dyr; og så videre. Det er mindfulness praktisert i noen tusen år.