- B'Emet i Norge
- Posts
- 2024-11-11 - spesialutgave, svar fra "Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred"
2024-11-11 - spesialutgave, svar fra "Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred"
Les og reflekter, jeg sammenfatter konstruktive reaksjoner fra dere
Jeg har fått svar på mine spørsmål forleden fra en representant for “Jødiske stemmer for rettferdig fred”. Det er uklart om vedkommende ville identifiseres personlig, så jeg velger å være varsom. Svaret gjengis i sin helhet uten videre kommenterer under.
Hei Leif,
Takk for spørsmålene i ditt nyhetsbrev, det er tydelig at du har investert mye tid og refleksjon på å prøve å forstå oss. Jeg noterer meg at du ser et behov for «tydelighet, særlig i fora hvor man utforsker uenighet». Det kan vi være enige om. Så la meg være tydelig og svare på spørsmålene du løfter fram om oss, våre motivasjoner og vår jødiske identitet.
- Hva legger vi i det å være jødisk?
I Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred er vi et mangfoldig fellesskap: både religiøse og ikke-religiøse, etniske jøder med solid erfaring fra å leve jødiske liv – også i Israel. Vi har mer enn nok kunnskap om jødisk historie og kultur, og flere av oss bidrar aktivt til det jødiske minoritetsmiljøet i Norge. Dette på tross av de mange beskjedene vi får om at vi «ikke er ønsket» og helst bør holde oss unna både shul og arrangementer. Vi kjenner meningsmangfoldet i minoriteten godt – ikke minst hvordan det er å oppleve mobbing og trakassering om man skulle våge å avvike fra majoritetens syn. Så ja, vi har en grundig forståelse av hva det vil si å være jødisk, både i teori og praksis.
- Antyder vi at de som er uenige med oss ikke er mot folkemord og for fred?
Dette handler vel mer om din tolkning enn om hva vi faktisk har sagt. Nei, vi antyder ikke at de som er uenige i vår tilnærming, støtter folkemord eller er mot fred. Om noen velger å oppfatte det slik, får det stå for deres egen regning – vi kan ikke ta ansvar for dem som velger å fordreie våre uttalelser eller skape egne, fantasifulle narrativer. Men Israel begår et sannsynlig folkemord i Gaza nå, og alle som er mot folkemord, bør kunne si klart ifra, vise solidaritet med palestinere eller kreve umiddelbar handling fra myndighetene. Om noen føler seg truffet, kan jeg si at vår kritikk av staten Israels handlinger ikke er ment som en dom over andre jøders moralske standpunkter. Vi antar at jøder, uansett metode, deler våre grunnleggende verdier om menneskerettigheter og fred.
- Hvor går grensen mellom israelkritikk og antisemittisme?
Den grensen er skarp: Vi setter den der konstruktiv, saklig kritikk av Israels politikk blir til jødehat. Når kritikken retter seg mot det jødiske folket som helhet, og ikke mot statens konkrete handlinger, har man trådt over. Dette burde være åpenbart. Når det gjelder våre meddemonstranter, har vi ingen grunn til å tvile på at de også er imot pogromer og annen vold. Spørsmålet ditt virker ledende, som om du forventer at vi skal stå til ansvar for alle og enhver som deltar i en demonstrasjon. Vi er derimot helt klare på våre egne verdier og vårt eget ståsted. At vi deler plattform med andre, betyr ikke at vi fraskriver oss verken kritisk vurdering eller verdimessige grenser. Vi står sammen med folk som støtter rettferdighet og menneskerettigheter, og forventer samme standard fra dem som vi gjør fra oss selv. Vi er takknemlige for å få stå sammen med palestinere og er inspirerte av våre kollegaer og nye venner i bevegelsen, som viser oss hva solidaritet virkelig betyr.
- Hvorfor media og andre interesserer seg mer for vår gruppe enn for majoriteten av norske jøder?
Dette spørsmålet må du nesten rette til mediene. Vi kan ikke svare for hvilke valg de tar, men vi kan slå fast at vår gruppe representerer stemmer som søker en annen vei. At det vekker interesse, er kanskje ikke så rart, gitt at det jødiske fellesskapet historisk sett har hatt begrenset offentlig debatt rundt Israel og Palestina-spørsmålet. Vi ser det ikke som en kritikk mot andre jøder – kun et uttrykk for bredden i vårt fellesskap.
- Vi bidrar til å «gjøre livet surere for flertallet av jøder i Norge». Har vi vurdert konsekvensene?
Ja, vi har vurdert konsekvensene, og det er nettopp derfor vi er tydelige. Vi mener at det å stå for menneskerettigheter og rettferdighet, inkludert en løsning som sikrer både israeleres og palestineres trygghet, er en sak alle jøder kan støtte – også de som har andre syn på Israel. Hvis vi oppleves som en belastning, ligger kanskje utfordringen i motstanden mot at vi i det hele tatt eksisterer som jødiske stemmer for en rettferdig fred.
Som jøder føler vi et sterkt etisk ansvar for å si i fra når urett skjer, uansett hvor den kommer fra. Derfor ser vi det som vår plikt å utfordre Israels politikk der den undertrykker og fratar palestinere grunnleggende rettigheter. Vår støtte til bevegelsen for et fritt Palestina springer ut fra en overbevisning om at fred kun kan oppnås når alle parter behandles med verdighet og rettferdighet. Vi står fast i vårt forsvar av palestinernes rett til frihet og i vår motstand mot politikk som skaper lidelse og urett.
Så ja, vi står trygt i vår identitet som jøder som kjemper for rettferdig fred, og jeg regner med at du forstår poenget. Vi tror det jødiske samfunnet i Norge kan vokse på å inkludere en mangfoldig samtale om hva rettferdighet, sikkerhet og fred innebærer. Om det fortsatt er uklart hvorfor vi står for det vi står for, kan jeg anbefale en åpen og ærlig diskusjon.