2024-11-04

God morgen og god uke, alle sammen!

• Norske media rapporterte i går at Israel hadde angrepet et barnesykehus i Nord-Gaza. Imidlertid har IDF underrettet WHO og verden ellers at eksplosjonen ved sykehuset skyldtes bomber som var satt ut av terroristorganisasjoner. Vi er kommet dithen at journalister og redaktører i NTB og andre steder ikke en gang gidder å undersøke hva israelske myndigheter har å si om en hendelse - de fungerer bare som høyttaler for Hamas.

• Et innlegg av Tanya Gold i The JC om anti-sionistiske og ikke-sionistiske jøder som er godt skrevet men har noen logiske sprang jeg ikke helt henger med i. Jeg tar det med fordi det gjelder å skille mellom ulike problemstillinger som ofte sauses sammen i debatter som er mangelfulle på andre måter også:

  • Før 7. oktober var det en gruppe som var “post-sionister” i den forstand at de mente at det ikke lenger var behov for sionisme og at folk måtte slutte å snakke om behovet for et jødisk nasjonalhjem. Disse holder en lav profil for tiden.

  • Det er også en del jøder, og kanskje særlig israelere, som er desillusjonerte med Israel som følge av det de anser som aldeles uakseptabel fremferd overfor palestinere. Her finnes det også et vidt spekter, fra dem som mener at palestinernes situasjon ikke bare kan skyves under teppet mens dagens krig pågår, til dem som faktisk forsvarer Hamas.

  • Så er det noen som mener at opprettelsen av Israel var en urett og lener seg veldig på nakba-narrativen. Igjen er det litt spredning her, mellom dem som mener at Israel er en realitet men må rydde opp i uretten, til dem som mener at eneste løsning er å oppløse hele staten.

  • Mange av disse har gyldig logikk, selv om de ikke har maktet å overbevise meg. Mitt store problem er at deres syn tas til inntekt for ekstremistiske synspunkter, og ofte fordi de stiller opp sammen med folk som i beste fall har uavklarte holdninger til jøder. (Det finnes også jøder som simpelthen hater sin jødiske tilhørighet, men de er forholdsvis sjeldne).

• I Jerusalem Post har Dan Diker en god kronikk hvor han forklarer Midtøstens politiske logikk - som bygger på makt, og ikke dialog eller demokrati, Israels nye rolle og hvordan dette faktisk kan stabilisere regionen. Om dette virker kynisk, vil jeg anbefale å lese litt historie - konflikter i Europa og ellers har med bare noen få abrudd dreid seg om å tilegne seg makt, hvor ledere kun måler hverandre etter styrke og slett ikke snillhet. Det burde ikke være slik, men som situasjonen i Ukraina viser blir vi spist opp om vi ikke forstår hvordan felles fiender tenker.

• I Israel etterforskes det nå lekkasjer av hemmelige opplysninger til europeiske media, og fire personer skal ha blitt arrestert. En av dem er navngitt, nemlig Eli Feldstein som har jobbet både med Ben Gvir og Netanyahu. Etter det jeg kan forstå, skal lekkasjene hatt som formål å legge politisk press på regjeringen. Jeg vil minne om at det også foregår etterforskning om lekkasjer fra amerikanske etterretningstjenester om mulige mål i Iran.

• Litt kuriosa, men likevel relevant er at Dagsrevyen rapporterer om dobling av peniskreft (en fortsatt sjelden men likevel lite hyggelig diagnose) de siste ti årene. Forskning viser at tidlig mannlig omskjæring nærmest eliminerer risiko for peniskreft. (Studiene viser at det er en liten økning for dem som blir omskåret i voksen alder, men antagelig fordi slike inngrep som oftest inngår i behandling av forhold som fremmer kreft).

• Helt til slutt, for den som fortsatt leser - si i fra om dere vil ha tilsendt den engelske teksten av artikkelen i Haaretz. Av hensyn til opphavsrett vil jeg ikke publisere den, men jeg kan dele den privat.

• Yiddish og hebraisk i dag: Sj’lÅMM/SJÅLåmm bayit, faktisk flere askenasi-uttaler (שְׁלוֹם בַּיִת), som betyr fred i hjemmet og er et hyppig brukt uttrykk for å legge konflikter og irritasjoner bak seg for alles skyld. En helt avgjørende del av et reelt uenighetsfellesskap er jo at man egentlig ønsker hverandre vel og kritiserer for å forbedre og ikke rive ned.