2024-10-20, shavua tov!

Hei igjen, alle sammen! Det ble noen dagers pause pga jødiske høytider. Det blir et delvis annet format i dag ettersom mye har skjedd, men det kan faktisk være en forbedring:

• Yahwah Sinwars død har naturlig nok dominert nyhetsbildet. Mens vestlige ledere overveldende uttrykte lettelse over at han var borte og håpet at det åpnet muligheter for at gislene ble løslatt og det ble fred på Gaza, har Norge sittet helt stille i båten (bortsett fra Barth Eides fortsatte forsøk på å utforme utenrikspolitikk fra sitt eget skrivebord i god avstand fra Stortinget, denne gangen med åpne trusler), mens PLO, Hamas, Hizbollah, Tyrkia og Iran er i dyp sorg. Morten Lilleøren har en treffende norskspråklig kommentar.

• Jeg håper det er andre, mer innflytelsesrike, folk enn meg som er bekymret over at regjeringen har beveget seg fra “honest broker” policy til “presse Israel” policy og er nå på vei inn i “alliere seg med Fatah” policy. Jeg har ikke på lang tid sett vesentlig forskjell på Barth Eides og Abbas’ standpunkt. I mellomtiden har Norge et åpenbart behov for vern mot raketter, droner og missiler, og jeg håper også det foregår en (kremt) konstruktiv debatt mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet om Barth Eides nykker skal telle mer enn Norges forsvarsevne mot høyst reelle trusler.

• Hamas (ved den nye - og trolig pissredde - lederen i Gaza Khalil al-Hayya) står på sitt, altså i følge AlJazeera, at gisler ikke vil frigis før Israel stanser sine angrep og trekker seg helt ut av Gaza. Uansett hvar norske media vil ha det til, er dette ikke det samme som en våpenhvile, der partene stopper i sine spor for å tillate humanitær hjelp og få til forhandlinger. Hamas krever at Israel kapitulerer.

• Det er viktig å lese det omtalte brevet fra den amerikanske regjeringen til Israels forsvarsminister som ble lekket til israelsk presse og fant følgelig veien til alle media. (Her i Norge mener Cecilie Hellestveit at dette forsterker ICCs aktorat i påstanden om bruk av sult som våpen og at arrestordrene mot israelske ledere snart vil innvilges.) Avhengig av hvem som har lekket brevet - og det er gode grunner til at det kan være både den ene og den andre - må dette også sees i sammenheng med presidentvalget i USA, der Harris med god grunn er redd for at ytterste venstre i sitt eget parti, samt den arabisk-amerikanske minoriteten i Michigan boikotter valget. Men at det kunngjøres setter også press på Biden og Harris andre veien, i og med at det synes å sette i tvil USAs standhaftige støtte til Israel. Det er neppe tilfeldig at saken skal følges opp etter valget i USA.

• Jeg tipper at det foregår intense diskusjoner og forhandlinger om hvordan Israel kan “take the win” for å åpne for tillitsskapende og konstruktive tiltak mellom Israel og palestinerne. Det hjelper ikke denne saken at Fatah nå hyller Sinwars minne, selv om jeg tviler på at særlig mange palestinere lar seg lure. Jeg er enig med Foer om at det nå både er nødvendig og mulig å få dette til, men jeg ser ingen politiske ledere på horisonten som kan få det til.

• Så var det Libanon - historie ble skrevet da en tysk korvett i UNIFIL tjeneste faktisk hindret et droneangrep mot Israel utenfor Libanon, i samsvar med UNIFILs oppdrag, som ellers er blitt helt forsømt siden 2006. (Danske) Weekendavisens leder tar også opp den vestlige tendensen til å hamre løs på Israel fordi man ikke kommer noen vei overfor Hizbollah, Iran, osv.

• Det er ellers relativt få bekreftede nyheter fra Libanon for tiden, men ting tyder på IDF nedkjemper Hizbollah systematisk. Det er antagelig kommet på plass en eller annen avtale mellom UNIFIL og IDF som reduserer spenningen der. Israel har fortsatt å bombe mål i Beirut, men kanskje mindre intensivt?

• Det varslede angrepet mot mål i Iran lar vente på seg, og Biden sier at han vet så noenlunde hva det blir. Iran skal ha tømt oljedepot som kunne vært mål, og antagelig gjør de mer for å sikre anlegg til utvikling av kjernefysiske våpen. Det er verre med militære mål som allerede skal ha vært sikret, og kanskje særlig kontroll- og kommandoinfrastruktur og ressurser som det fascistiske regimet bruker til å undertrykke sine egne. Hadde Netanyahu spurt meg, ville jeg anbefalt mål som åpenbart svekker regimets jerngrep på sine egne.

• Kronikk i Jerusalem Post (Zack Bodner) om å ta stolt eierskap i å være sionist.

• Lang engelspråklig sak i Yediot Ahronot hvor flere nordmenn - også jeg - er intervjuet om den diplomatiske krisen mellom Israel og Norge. Legg merke til at Hilde Henriksen Waage har en helt annen tone her enn hun tillater seg i norske media. 

• Jeg følger litt med på anti-israelsk israelkritisk polemikk i media og må konstatere at det blir stadig dummer og stadig mer desperat. Hvilket jeg tror også de fleste begynner å oppfatte. Det underliggende premisset i retorikken er at ting bestemmes i Norge. Det er nå flere, for eksempel, som mener at kongen og kronprinsens besøk ved minnesmarkeringen 7. oktober var fint men likevel urettferdig. Aftenposten har gitt plass til Carsten Jensen, hvor han i ramme alvor mener at hans meninger umulig kan være jødefiendtlige ettersom hans jødiske kone godkjente det. Og så videre. Mahmoud Fahramand påpeker i Nettavisen konsekvensene av at anti-israelsk pro-palestinsk aktivisme har tatt helt av for jøder i Norge, men unnfallenheten vil gå utover alle.

• HL-senteret arrangerer i dag (søndag 20.10) kl 14 et foredrag av Birgitte Haanshuus so heter “Gammelt hat i nye medier: Antisemittisme og grenser i den norske digitale offentligheten“ . Dette ser ut til å ha blitt kunngjort onsdag formiddag. Haanshuus’ forskning er en del av et større prosjekt om nye uttrykk for antisemittisme. Av beskrivelsen virker det som hovedvekten er på høyreradikal jødefiendtlighet, men jeg ser at Hanshuus har skrevet om antisemittisme på venstresiden også.

• Yiddish - fordi jeg ofte får spørsmål om det: PEJess (פּאות). pejÅT på hebraisk. Det er fra hebraisk og kommer av hjørne med viser til altså hårvekst hos menn som vokser fra ørets øverste del til hakeleddet omtrent midt på øret. Det er mange som tror at alle chassidim - altså “ultraortodokse” menn - har latt dette håret gro og krøller det av praktiske årsaker - sidekrøller, kaller de det. Enkelte chassidiske grupper gjør riktignok det, men ikke alle. Det alle religiøst praktiserende menn (uansett om de er chassidim, mitnagdim, osv.) gjør er å ikke barbare eller kutte for nærme håret mellom pannen og øret. Med andre ord: de har alltid kinnskjegg.

• Bonusyiddish, nemlig en morsom vending fra The Forward: “ich hob es in der linker peye”, oversatt omtrent “jeg har det i mitt venstre kinnskjegg”, dvs., “Jeg får meg ikke til å bry meg om det”.