2024-10-06

På ettårsdagen for 7. oktober-massakren er det flere arrangementer på gang, og jeg skal forsøke meg på en oversikt:

• Fra kl 1130 frem til kl 20 er Eidsvolls plass reservert til markering til minne om ofrene 7. oktober. Det blir satt opp bilder hvor man kan legge blomster og lys, og kl 18 vil det holdes appeller.

• Det er også arrangement på Det mosaiske trossamfund i Oslo med konge, konprins, statsminister og ordfører. Her er det ingen ledige plasser, men pressen vil dekke det.

• Det er varslet motdemonstrasjoner mot disse minnemarkeringene både på selve dagen, dagen før og dagen etter. Den amerikanske ambassaden har utstedt varsel om at disse kan bli voldelige.

• Likevel: Jeg anbefaler alle som kan å gå innom Eidsvolls plass mellom kl 1130 og kl 20 for å legge ned blomster, tenne medbragt lys eller rett og slett stille opp. Jo flere som stiller, jo mindre skummelt er det.

• Det burde ikke være kontroversielt å minnes ofrene 7. oktober.

I forbindelse med markeringen som støtter “Al-Aksa flood” henger Vebjørn Selbekk rett knagg på apparatet: “Nå har det gått så langt at dette må sies i klartekst: Palestina-aktivister som åpent hyller og hedrer massedrap på jøder (slik denne gruppen i Bergen gjør), stiller seg på geledd sammen med tidligere tiders antisemitter, jødehatere og nazister.“ Mange av dem som stiller opp på Torgallmeningen 7. oktober mener nok oppriktig at fred bare vil komme når palestinerne får det bedre, men jeg etterlyser et internoppgjør om holdninger.

Dagen dekker Palestinakomiteens planer om å demonstrere på 7. oktober, blant annet ved å sitere Ervin Kohn, som de ikke lyktes å få tak i (trolig fordi det faktisk har vært jødiske høytidsdager fra solnedgang onsdag til solnedgang lørdag). Palestinakomiteen er hellig overbevist om at det foregår folkemord i Gaza. Jeg vet virkelig ikke hvordan de skulle overbevises om noe annet.

I Midtøsten går IDF systematisk og møysommelig til verks å-på bakken i Syd-Libanon. Det synes å ha vært flere harde kamper mellom Hizbollah-stridende og IDF som har ført til store Hizbollah-tap og fremgang for IDF. Det er umulig å vite om Israel har oppnåd 2%, 30% eller 50% av sine taktiske mål, men det rapporteres om at en stor andel terrorledere har gått med. Det er mye som tyder på at Israels strategi har vært å rive ned Hizbollah ved å ta infrastruktur og hodet først, men dette er ikke helt uten ulemper - for eksempel at det ikke blir noen å forhandle med om våpenhvile, overgivelser, osv. Det beste ville vært om den libanesiske hæren - med internasjonale krav og garantier - “avløste” Hizbollah slik at Libanon igjen kunne komme seg på fote.

Mer høytidshebraisk: Tzåm kall, (צום קל), som betyr [ønsker deg en] “lett faste” og kan med fordel brukes i timene før Yom Kippur fasten begynner på fredag kveld.