2024-10-01

Hei, alle sammen - vi nærmer oss høytidsdager i den jødiske kalenderen, et år siden massakren rundt Gaza og krigen som startet da.

• David Stavrou har også utgitt på engelsk sin leder i Svenska Dagbladet hvor han påviser hvor giftig diskursen er i Sverige for svensker, og hvor lite det påvirker virkeligheten i Midtøsten. Og det er langt verre i Norge.

• I en nyhet fra Subjekt som bekrefter mitt inntrykk av at all debatt om Israel i praksis er avblåst til fordel for et enerådende narrativ, viser det seg at “Palestina-aktivister” gjorde alt de kunne for å holde en jødisk sionist vekk fra scenen på Stockmannsdagene. Tips til MIFF: invitér Palestinakomiteen til debattserie med godt formulerte debattspørsmål.

• Barth Eide står sammen med sine kollegaer fra Irland og Spania og mener å ha funnet en “konsensus” om å diktere hva Israel skal gjøre anerkjennelsen av Palestina og utvikling av sentrale institusjoner. Jeg synes innsatsen for å bygge opp det palestinske samfunnet - demokratiske institusjoner, økonomi, osv. - er prisverdig, men det er jo noen spørsmål hva pengene som bl.a. norske skattebetalere har bidratt har gått til. Og det forblir uklart hva Barth Eide mente var så lurt med timingen, annet enn å irritere Netanyahu og å innsmigre seg med venstreradikale i LO og AUF.

• Det går rykter om at israelske spesialstyrker har beveget seg bak frontlinjen mot Hizbollah, blant annet gjennom tunneler terroristorganisasjonen har bygd. Men nå er det på gang at stridsvogner krysser grensen for å ødelegge “infrastruktur” nær grensen. Jeg hører også mye snakk om at Israel har ødelagt mange av “launchers” nødvendige for å få rakettene i luften. USA trygler og ber Israel om å unngå omfattende bakkeoperasjoner, men hittil har USA konsekvent tatt feil i sine antagelser om effekten av Israels offensive operasjoner.

• Gunnar Gabrielsen - vår beste krigskorrespondent i området med god margin - forteller at flyplassen i Beirut er åpen, uten forsinkelser. Hvorfor? Libanesiske myndigheter vet at Israel bomber Hizbollah-mål og faktisk varsler hvor de er.

• Veldig viktig er det jeg nå har hørt fra flere kilder, nemlig at det er alvorlig snakk om at den libanesiske hæren kan overta sikkerhetsansvaret i syd, slik 1701 egentlig krevde. Det ville i så fall være en stor seier for libanesere og israelere, og jeg tror fortsatt mulighetene for normalisering er større enn noensinne. Men det krever at Hizbollah settes ut av spill. (På den annen side har jeg en tidligere kollega som er libaneser og deler “fake” israelske eiendomsannonser i Libanon.)

• Liturgisk-hebraisk i dag: S’lichot (סְלִיחוֹת), som brukes om spesielle bønner frem til yamim noraim (ærefryktens dager) som altså begynner i morgen kveld med Rosh Hashanah. Askenasi-utformingen her og sefardisk/mizrakhi her. Disse synges i selvransakende toner. Jøder har spesielt avsatte dager til å ta ydmykt oppgjør med seg selv, men jeg tror det kan være sunt for alle. Målet med disse dagene er forsoning og ikke selvpisking, men man må først vite hva man forsoner seg med. Det krever arbeid.