2024-09-29, shavua tov

Et viktig spørsmål er nå hvordan Hizbollah og Hamas fungerer uten intakt lederskap. Det er ikke bare at visse personligheter blir borte, men også at beslutnings- og oppfølgingsapparatet slutter å fungere. Samtidig går IDF hardt inn for å også ødelegge arsenalene og infrastrukturen deres. Det kan godt være at de (fortsatt mange) rakettene de skyter skyldes lokalt initiativ.

Et annet åpent spørsmål om Hizbollahs (mer) treffsikre og lengre rekkende raketter, og Micah Goodman har noen interessant perspektiver som går ut på at trekløveret Iran-Hamas-Hizbollah ikke lenger har sammenfallende interesser og dårlige alternativer.

Einat Wilff er blant dem som mener at det nå burde være mulig å kreve - og oppnå - full normalisering mellom Israel og Libanon. Det hadde vært så bra, ikke minst for libanesere som sannelig har lidd lenge nok.

Limer inn en tweet fra Marina Rosenberg i Anti-Defamation League om en “krevende diskusjon” med vår utenriksminister. Barth Eide er lite interessert i slike tilbakemeldinger fra noen i Norge, så han må til utlandet for å komme ut av ekkokammeret.

Med Israel for Fred er en norsk interesseorganisasjon med formål å øke sympatien for Israel og det jødiske folket, et åpenbart skrikende behov i Norge for tiden. En ikke liten andel av deres budsjett går med til å publisere bøker i tråd med deres formål, men det er langt mer informativt enn anti-israelske gruppers propaganda. De har nå sendt en bok av Daniel Gordis - som jeg kjenner litt - til trykkeriet. Både Yossi Klein Halevi eller Gordis har plenty kritisk å si om israelske forhold, men viktigst av alt er de ærlige om sitt ståsted.

Artur Wilczynski var tidligere Canadas ambassadør i Norge og er nå pensjonert diplomat men ikke mindre aktiv av den grunn. Han trakk seg nylig fra en stilling ved et canadisk universitet og forklarer hvorfor her. Han skriver bl.a. “As a community, I like many others, believe that the golden age of the Jewish diaspora in North America — one that has lasted almost 8 decades, is coming to an end.“

Så noen ord fra meg. Det er mye jeg heller skulle gjort enn å skrive dette nyhetsbrevet og de ganske mange andre mer eller mindre synlige tingene jeg gjør. Som så å si alle andre som er engasjerte i denne saken, kan lunten bli kort og frustrasjonsterskelen lav hos meg. Jeg forsøker derfor stadig å overtale meg selv om at jeg stresser unødig over forhold som egentlig ikke er så ille. Men så hører jeg stadig fra folk som har opplevd ting de vil holde for seg selv, bekymringer som holder dem oppe om natten, og særlig at de synes det er så lite grunn til optimisme. Sannsynligheten for at vi er i begynnelsen av en brytningstid i jødisk historie synes for meg veldig stor, og når jøder i Nord-Amerika aner slutten på en god tid, stiller det seg langt verre i land med mindre jødiske minoriteter. Norge vil miste all troverdighet som et liberalt, inkluderende, tolerant demokrati om den jødiske minoriteten ikke greier seg her. Og dem som bagatelliserer denne faren - ved godhetsposering, bortforklaring, hersketeknikker, osv. - fortjener lite annet enn forakt.

I stedet for språk, får dere denne 90-sekunders videoen fra “The Accidental Talmudist” som legger ut en (det finnes) forklaringer på hva som skjer etter at vi dør, i henhold til jødisk lære.