2024-09-27 - Shabbat shalom

God morgen, alle sammen! Vi går inn i en helt med middels usikkerhet etter dagens forhold, altså veldig mye etter vanlige forhold. Ønsker alle en fredelig helg med gode muligheter til å lade batterier og ta dere av hverandre.

• Douglas Murray tar et oppgjør med SkyNews over dekningen av krigen Israel fører på flere fronter. Anbefaler samtidig den siste samtalen mellom ham og Dan Senor på podcasten Call Me back.

• For dere som underskrev det åpne brevet til HL-senterets styre og ledelse, har initiativtagerne fått bekreftet at de har mottatt brevet og at saken skal tas opp i neste styremøte. Vi venter fortsatt på nærmere beskjed.

• I mellomtiden har HL-senteret kunngjort et nytt forskningsprosjekt med bra medarbeidere men en temmelig utydelig beskrivelse. Her tar jeg ikke oppfatning fra løse luften: Jeg utgir et ukentlig nyhetsbrev med forskning innenfor lederskap, digitalisering, offentlig omstilling og sånn og leser som forsker tunge vitenskapelige artikler i tverrfaglige emner. Og problemstillingen som presenteres her er så ullen at jeg får ikke øye på det egentlige formålet med det hele, eller forsåvidt bidraget til å redusere polarisering og forbedre den offentlige debatten. Jeg tror de kan bedre.

• Og så tror jeg at de aktuelle trossamfunnene vet utmerket godt hvor det lugger i dialogarbeidet. DNK gjør faktisk en innsats for å rydde opp i det hele.

• Om du er norsk etterlevende etter ofre eller overlevende fra Holocaust, er det fremdeles åpent for flere underskrifter her

• I Midtøsten er det mye uklart. Irans proxyer forsøker seg på langdistanseraketter mot israelske mål, uten å lykkes. Innsatsen for å få til våpenstillstand strandet etter noen få timer, tilsynelatende fordi hverken Israel eller Hizbollah så seg tjent med det. Det advares stadig mot “eskalasjon”, men jeg sitter nå med inntrykk av at Hizbollah ikke har noe å eskalere med og at fascistregimet i Iran stort sett er engstelige. Men det er enda vanskeligere å få øye på Netanyahus strategi, om han har noen.

• Hvis det er en ting de siste tiårs kriger - hovedsakelig dem i Asia - viser, så er det at man ikke går til krig uten en målsetning om hvordan ting skal se ut etter at kampene er over. Det er forståelig at Netanyahu ikke mener at det er Israels ansvar å rydde opp i kronglete forhold mellom arabiske regimer og grupperinger, (For den som vil forvirres på et mer informert nivå, anbefaler jeg podcastserien Conflicted - Apple/Spotify). Men livet er urettferdig, og det skaper enorme problemer - for palestinere, libanesere og israelere - at dette er et stort ubesvart spørsmål i utenrikspolitisk debatt.

• Hebraisk begrep i dag også, nemlig noe heftig: SinAT khiNAM (שׂנאת חנם), som oftest oversettes til “grunnløst hat”. Rabbinerne mente at det andre tempelet ble ødelagt fordi jødene på den tiden utøvde sinat khinam mot hverandre. Dette er et begrep som diskuteres mye i svært alvorlige vendinger og sammenfattes gjerne med at sinat khanim er å ønske en annen person vondt ene og alene fordi han/hun er annerledes enn deg. Å finne ut av dette krever langt mer enn godhetsposering.