2024-03-19, likevel

Pause fra pausen, noen hovedpunkter.

Hei, alle sammen! Jeg tar meg en pause fra pausen, ettersom så mye foregår nå. Litt avkortet format, men jeg kommer sterkt tilbake

  • Først og fremst, IDFs nye aksjoner mot mål i Gaza, som antagelig må sees i sammenheng med amerikanske angrep på Houthi-stillinger. Det er sparsomt med bekreftede detaljer foreløpig, men her er noen betraktninger:

    • Det synes å foreligge en del misforståelser om hva en våpenhvile er, nemlig en pause i stridshandlinger for å få til noe annet. Dersom man ikke får til dette andre, har våpenhvilen utspilt sin rolle.

    • Et vesentlig premiss er også dette: å holde gisler i konflkt (altså å holde noen fange for å tvinge gjennom et krav) er i strid med alle lover som kan tenkes å gjelde, enten gislene er militære eller ikke.

    • Inntil dette ville Hamas gjøre frigivelse av hvert gissel så dyrt som mulig for Israel, med det målet å beholde makten i Gaza. Israels strategi er nå å gjøre det så dyrt som mulig for Hamas-lederne å holde på gislene. Derfor erklærte Netanyahu at forhandlinger fra nå av skal foregå under ild.

    • Andre ting Israel forsøker å bevise: Hamas står alene og Israel har skremmende god etterretning. Med andre ord: å overbevise Hamas-lederne om at videre krig er nytteløs. Forhandlingsinnspillene fra Israel nå går ut på at de gjenlevende lederne kan få leide ut av Gaza.

    • Det er ikke dermed sagt at dette er et klokt trekk. Det er større sjanser for at Hamas myrder gisler for å vise at de mener alvor. Derfor er gislenes familie med god grunn opprørte og fortvilte. Smotrich er en drittsekk, og Ben Gvir er tilbake i regjeringen. Skandalene rundt Netanyahu blir bare større, og nå er det 11 dager til budsjettet må vedtas, for ellers utskrives det nyvalg.

    • Israel har lovet/truet med å regelrett annektere en del av Gaza for hvert gissel som skades. Dette er et høyt spill.

    • SV, Venstre og Rødt reagerte umiddelbart etter sitt vanlige mønster, nemlig å hoppe ivrig til demoniserende konklusjoner. Støre steppet inn som utenriksminister og målte sin ord forsiktig.

  • Styrelederne i DMT (Marius Gaarder) og DJST (John Arne Moen) har med bakgrunn i et initiativ fra Rolf Kirschner skrevet et brev til helseminister og fortalt at jøder ikke føler seg trygge i det norske helsevesenet. Vestre fremstår som aldeles tafatt og sier at slik skal det ikke være for så å vise til handlingsplanen, Lill Sverresdatter Larsen ser ut til å ta det mer alvorlig. Ullevåll sykehus presiserer at politiske markeringer på sykehusområdet ikke tillates. For egen regning: jeg tipper at 99% av helsefaglig personnell er profesjonelle og samvittighetsfulle, men hvis 1% føler et behov for å markere sin forferdelse over “ofrene i Gaza” på bekostning av en pasient med mistenkelig navn eller davidsstjerne, er det ille nok.

  • Allerede noe foreldet, men jeg hadde denne saken i Minerva over helgen. Noe av bakgrunnen er enkelte folks tendens til å se på alle anti-israelske aksjonsformer som “ytringsfrihet” eller “frigjøringskamp”.

  • Denne aldeles uforsonlige tonen som SV, Rødt og Venstre viser og som også har hatt effekt i helsevesenet påtales også av Cecilie Hellestveit i utgivelsen-som-tidligere-var-en-avis Dagbladet. Saken er den at anti-israelske aktivister simpelthen ikke tolererer noen annen virkelighestoppfatning enn deres egen.