2024-01-18, kveld, shavua tov!

I går fredag hadde Henrik Beckheim og jeg vår ukentlige livestream, som også er tilgjengelig her. Emnene er naturlig nok Gaza-avtalen, konferansen om tostatsløsning (dog uten at den ene staten fikk være med, slik vi ser i amerikanske klisjebelastede filmer om tenåringsjenter), og litt om forsøket på å innføre apartheid i Oslo for å bekjempe apartheid. Når Støre betegner Netanyahu-regjeringen som høyre-ekstrem (eller lignende, og deler av den er helt klart det), undres jeg over om han kunne tenke seg en karakteristikk av Fatah-regimet som nå styrer på Vestbredden. Jeg tar gjerne i mot forslag til termokrus og t-skjorter med litt humoristiske skråblikk på emnene våre.

Hans Geelmuyden, nylig ferdig med karantene (“garden leave”) som gjorde at han ikke kunne konkurrere med firmaet som bærer hans navn, forteller at Espen Barth Eide er i praksis uønsket i Trumps innsettelse som president, og at Støre som nødløsning foreslo Jens Stoltenberg på Norges vegne.

Den formodentlig nye norske regjeringen i høst vil få veldig mye å rydde opp i. Det er mye i vår politiske historie som ennå ikke har sett dagens lys, men jeg mistenker at Espen Barth Eides fritt spill med egne ambisjoner er blant de verre å rydde opp i. Om Arbeiderpartiet vil gjenvinne troverdighet som utenrikspolitisk aktør, bør de ta initiativ til det selv så snart som mulig.

Hanne Skartveit er med rette opprørt over at bilder av gisler rives ned i Oslo. I det hele tatt håper jeg flest mulig merker seg forskjellen i uttrykksformer blant de ulike gruppene. Jeg er ikke forundret over at en del av de anti-israelske aktivistene tyr til alle midler de kan slippe unna med, men jeg er veldig skuffet over at ikke flere som er enige med dem i sak går i rette med dem for sine midler.

I følge israelske media skal 1904 palestinske fanger utveksles mot 23 levende og 10 døde gisler Hamas og PIJ bortførte, mishandlet, torturerte og myrdet på og etter 7.10. Av disse 1904 er 737 fanger fra før 7.10, blant dem flere som soner livstidsdommer for mord. De gjenværende 1167 er palestinere som ble fanget i forbindelse med IDFs bakkeoperasjoner i Gaza, men (visstnok) ingen av dem som deltok i 7.10-invasjonen og massakren.

Det har vært mye snakk om folkerett og annen rettspraksis i forbindelse med dette. Jeg vil presisere at det ikke finnes noen rettslig hjemmel for det Hamas og PIJ har gjort — det er en forbrytelse fra ende til annen. Etter det jeg forstår, faller fangene Israel frigir i disse kategoriene: de som gjennom en rettsak er dømt for konkrete forbrytelser, de som er satt i administrativ forvaring (i henhold til kontroversiell praksis også i Israel), og de som er fanget som stridende i Gaza, som kanskje kan regnes som krigsfanger.

Dette (1904) var et større tall enn jeg trodde, og både antall og sammensetning kommer til å påvirke mulighetene for at avtalen går videre. Et avgjørende punkt er forfatningen til gislene som nå frigis. Jeg har bange anelser.

La det også være helt klart: om Hamas og PIJ hadde tilbudt å legge ned sine våpen og frigi alle gislene mot amnesti for sine ledere og “fotsoldater” og en ryddig overgang til et Fatah-regime i Gaza, ville Netanyahu mistet alt grunnlag og politisk medvind for å drive offensiv linje overfor Gaza (og Vestbredden).

Kfir Bibas fyller to år i dag. Han var fire måneder gammel da han ble bortført. At han ikke forlengst har kommet til rette bør avslutte enhver diskusjon om Hamas handlet på noe moralsk grunnlag eller har tenkt å gjøre det fremover.

Dagens hebraiske og yiddishe ord: Yizkor (med stemt s-lyd), som betyr “han/det vil huske” og viser til en bønn som inngår i den jødiske gudstjenesten fire ganger i året