2020-08-23 - Shabbat shalom

Hei alle sammen - lite i norske media (send gjerne tips om opplysende og inspirerende saker), men det foregår ting både i Chicago og i Midtøsten:

• David Horovitz leser tydeligvis mine nyhetsbrev (haha), for han sier også at nyheter om gisselforhandlingene er forvirrende. På meg virker Netanyahu mer og mer som (fiktive) Louie de Palma i denne scenen i komedieserien “Taxi” (hvilket også den israelske forhandlingsdelegrasjonen har lekket). Hver gang Hamas ser ut til å gi litt etter, lurer han på om kan tyne mer ut av dem. Hvilket naturligvis gir Hamas rom til å bløffe om hva de har å forhandle med.

• Det er tydelig at NRKs korrespondent i USA , Tove Bjørgaas, har begrenset tilfang av kilder om jødisk liv der. I høst karakteriserte hun det jødiske samfunnet i USA som “splittet” (enda de aldri har vært mer samlet), det har vært stor dekning av “Jewish Voice for Peace”, og det siste nå var at Harris er inneklemt mellom de slemme jødesionistene og de snille progressive antisionistene. Reaksjonen i Chicago på Jon Polin and Rachel Goldberg-Polins sterke innlegg punkterte denne narrativen og vil følgelig få lite oppmerksomhet. Jeg vil kommentere:

  • I motsetning til altfor mange norske journalister og andre synsere, greier de fleste jøder i USA (og verden over) å ha flere tanker i hodet samtidig, nemlig at man kan være (sterkt) kritisk til israelsk politikk og Netanyahus ledelse og samtidig støtte Israels rett til å forsvare seg mot Hamas, Hizbollah og Iran.

  • Slik jeg ser det, er USAs israelpolitikk i ferd med å bli mer differensiert - Israel vil komme under større press for å være mer konstruktive overfor palestinerne i Gaza og på Vestbredden, samtidig som USAs støtte til Israels eksistensielle kamp mot Iran-aksen vil forsterkes og bli tydeligere. Til denne linjen vil USA kunne trekke med seg støtte fra Storbritannia, Frankrike, Saudi Arabia, osv., som ser den større trusselen i regionen.

• I sin store tale i går påpekte Harris også to ubestridelige fakta, nemlig at gislene må frigis og Israel aldri mer må få oppleve slikt, OG at befolkningen på Gaza har vært gjennom et helvete. Det viser hvor utrolig teit det hele er blitt at New York Times når betegnet dette som en “balanse”.

• Det er blitt mer hold i ryktene om at Sinwar stiller som betingelse at han skal overleve krigen (se overskrift fra New York Post limt inn under). Det er jo et forståelig krav, men i kontrast til alle andre liv han så villig har ofret for sin sak. Hvis han er like forhatt blant palestinere som jeg hører, kan det være at han først og fremst trenger beskyttelse av Israel.

• I mellomtiden meldes det at alle seks gisler hvis lik ble berget i går var skutt. Hamas (også kjent som “Gaza helsemyndigheter”) sa tidligere at de var drept i israelske flyangrep, men ingen burde forundres over at Hamas lyver til et svært så mottagelig publikum.

• Visstnok er det nå og igjen Filadelphi-korridoren som er trøblete i forhandlingene, og her fremstår Egypt som høy og mørk. Korridoren er 14 km lang, og i følge Gallant har IDF ødelagt 150 tunneler under den. Det er en tunnel hver 90. meter! (Det er visst også en del frem og tilbake om Netzarim-korridoren)

• Yiddish: FerBISSen (פֿאַרביסנ), bitter, sur, grinete, kan også gjøres til et substantiv farbissener om en person som er ulykkelig og tåler dårlig at andre har det annerledes- åpenbart av tysk verbissen (som betyr “innbitt”). Ordet ble brukt i Austin Powers om Frau Ferbissina. Mulig Barth Eide synes ordet har aktualitet.